Gress og gressprodukter utgjør gruppen fôrmidler til hest som vi kaller for grovfôr. Eksempler på grovfôr er høy, silofôr og beitegress.
Grovfór har ulikt innhold av tørrstoff (næring)
Grovfôr (på samme måte som kraftfôr og korn) består av næringsstoffer som hesten trenger, men også en viss andel vann. Høy er gress som er tørket, altså mye av vanninnholdet er fjernet. Dette er en måte å konservere gresset på, slik at gresset skal kunne lagres gjennom vinteren og dermed sikre hestene våre fôr gjennom hele året.
En annen måte å konservere gresset på er å lage et surfôr (ensilage). I denne type fôr er vanninnholdet relativt høyt. Ca 20-35 % tøffstoff (TS) er ganske vanlig. Ved lufttett pakking i plast, brukes oksygenet opp. Derved dannes et anaerobt miljø som setter i gang en gjæringsprosess som gir fôret lengre holdbarhet.
Man kan også fortørke gresset før pakking. Da forsvinner noe av vannet og vi kaller det høysilage (høy + ensilage). Fôret har nå fått et høyere tørrstoffinnhold, ca 50-75 % TS er vanlig. Innholdet av tørrstoff avgjør altså hvilken benevnelse vi bruker; surfôr, høysilage eller høy.
Ved erstatning av høyrasjonen med høysilage. Hvor mye skal vi gi?
- Da må vi ha en idê om tørrstoffinnholdet i høysilagen. Næringen finnes som sagt i tørrstoffet og det er dette vi må sikre hesten, forteller Hege Rosenhaug, veterinær og fagsjef hest, og eksemplifiserer:
Et eksempel på fôring med høysilage til hest
- For enkelhets skyld sier vi at høyet og høysilagen vi skal bruke har det samme energiinnholdet per kg TS, starter Rosenhaug, og fortsetter:
- Vi har hittil gitt hesten 10 kg høy med et tørrstoffinnhold på 87 %. Dette tilfører hesten 8,7 kg TS/ næringsstoffer og 1,3 kg vann. Høysilagen vi ønsker å bruke har tørrstoffinnhold på 60 % TS. Hvor mye skal vi gi av høysilagen? 10 kg høysilage med 60 % TS gir hesten 6 kg næringsstoffer og 4 kg vann. (0,6 kg TS/kg). Vi må altså gi hesten 14,5 kg høysilage for å erstatte høyet som vi ga 10 kg av.
- I eksemplet overfor ser vi rasjonens størrelse avhenger av hvor mye vann det er i grovfôret, forklarer Hege Rosenhaug, og spør videre:
- Men er det da en forskjell på selve næringsinnholdet per kg TS(tørrstoffet) mellom høy og høysilage?
Næringsinnholdet i høy og høysilage påvirkes av flere faktorer
- Når vi snakker om næringsinnhold mener vi innhold av proteiner, karbohydrater/ energi, vitaminer og mineraler, forklarer Rosenhaug. - Næringsinnholdet avhenger av:
I Norge er det stor variasjon på jordsmonnet. Sandjord, myrjord, mye eller lite kobber/sink/selen er eksempel på slike variasjoner. På samme måte som det er variasjon mellom for eksempel Norge og Danmark. Gressets næringsinnhold speiler jordsmonnet. Er det et lavt innhold av mineraler i jorda vil planten også ha et lavt mineralinnhold
Gress tidlig i sesongen er rikt på proteiner og energi og lett fordøyelig. Senere i sesongen avtar næringsverdien som følge av høyere andel ufordøyelig fiber. Da avtar både fôrets energiinnhold og fordøyelighet. Proteininnholdet går ned ved sen høsting, men vil også som tidligere nevnt avhenge av botanisk sammensetning og gjødsling
Vurdering av næringsinnholdet
- Konklusjonen blir derfor at næringsinnholdet må vurderes ut fra slåttetidspunkt, botanisk sammensetning, jordsmonn og gjødsling og ikke ut fra konserveringsmetode, påpeker Hege Rosenhaug til slutt.
Se for øvrig vår Champion-brosjyre for mer informasjon kraftfôr og fôring av hest.
Kraftfôr til hest kjøpes i butikken vår!
Champion hestefôr får du kjøpt i hos oss i Felleskjøpet-butikken. Finn Felleskjøpet nær deg.